Flere får jakte elg
Som en av få grunneiere i Norge gir Statskog tilgang til elgjakta gjennom loddtrekning. Oppkjøpet av Borregaard-skogene betyr 500 ekstra elg.
Den åpne tilgangen er ikke typisk for norsk elgjakt.
– Skal du jakte elg i Norge, må du enten gifte deg til det, arve grunn med jaktrettigheter eller kjøpe den, sier Jo Inge Breisjøberget, fagsjef for jakt og fiske i Statskog.
De fleste av de i overkant av 36 000 elgene som ble skutt sist jakt, ble tatt av jaktlag som har hatt sine faste områder i årevis.
– En konsekvens av at jakta er så lukket, er at det er vanskelig å rekruttere nye elgjegere, sier Breisjøberget.
Velges av maskin
Statskog er landets største grunneier og har blant annet i oppdrag å sikre allmennhetens tilgang til felles grunn. Det er bakgrunnen for at jaktrettighetene avgjøres ved loddtrekning.
De ledige jaktfeltene for storviltjakta ble nylig lagt ut, og søknadsfristen er 30. april. Selve trekningen foretas i midten av mai.
– En maskin står for trekningen. Vi trykker på en knapp. Resultatet som kommer ut i andre enden er fullstendig uberørt av menneskehender, sier Breisjøberget.
Statskog har jaktfelt i de fleste av landets fylker, men administrerer ikke all jakt på egen grunn. Den delen av elg-, hjorte- og villreinjakta som foregår i statsallmenningene, styres av de lokale fjellstyrene.
Stor interesse
I høst ble Statskog ny eier av Borregaard Skoger AS, AS Børresen og Borregaard Vafos AS. Anskaffelsen av de 1,1 millioner dekar store områdene betyr at flere kan være med i lotteriet.
– Kjøpet betyr en ekstra kvote på rundt 500 elg fra neste år, foreløpig 150 til årets jakt. Det kan bli attraktivt for jegere som ikke har hatt mulighet til å jakte på elg tidligere, sier Breisjøberget.
Sist sesong var antall søknader om elg- og hjortejakt mer enn tre ganger så stor som tilbudet. Kampen om villreinjakt er enda større. Her var det over ti ganger så mange søkere som løyver.
Storviltjakt på Statskogs områder delt opp i flere perioder, slik at flere lag slipper til. Av cirka 300 jaktfelt totalt, blir rundt 80 delt inn i to jaktperioder. Noen felt blir også delt i tre eller fire perioder.
På den måten slipper i alt cirka 100 flere jaktlag til. Et lag kan bestå av 5-10 jegere.
– Også i de nye områdene vil jakta bli delt opp i tidsperioder, sier Breisjøberget.