Innfører solojakt på elg
Statskog gjør elgjakt mer lik småviltjakt. Fra i dag kan hvem som helst kjøpe jaktrettighet på elg uten å være med i et jaktlag. Foreløpig åpner Statskog 11 felt for enkeltmannsjakt på elg, ti Nordland og ett i sør. Men grunneieren varsler at det straks kommer flere.
Statskog gjør elgjakt mer lik småviltjakt. Fra i dag kan hvem som helst kjøpe jaktrettighet på elg uten å være med i et jaktlag.
Foreløpig åpner Statskog 11 felt for enkeltmannsjakt på elg, ti i Nordland og ett i sør. Men grunneieren varsler at det straks kommer flere.
Dermed blir det mye enklere for ferske jegere å komme seg på elgjakt.
– Det vanlige er at elgjegere er med i et jaktlag, og der er det ikke lett for nye å slippe til. Du må enten være grunneier med jaktrettigheter, gifte deg med en eller arve eiendom. På privat grunn er det som regel de samme jaktlagene som slipper til på de samme feltene år etter år, sier Jo Inge Breisjøberget, fagsjef for jakt og fiske i Statskog.
Feltene med enkeltmannsjakt legges ut på jaktportalen inatur.no, og bortsett fra at alle må ha bestått storviltprøve er det førstemann til mølla-prinsippet som gjelder. De første feltene åpnes torsdag denne uka.
– Den som får tilslaget på et jaktfelt, har det for seg selv enten en helg eller en uke. Med jaktrettigheten følger også muligheten til å ha med seg andre jegere, sier Breisjøberget.
Ikke full kvote
Elgjakta som Statskog åpner for nå, omtales som restkvotejakt. Den vanlige elgjakta er slutt i oktober de fleste steder.
– I tillegg til å gjøre elgjakt mer tilgjengelig, ønsker vi å få opp fellingsprosenten, sier Breisjøberget.
Det felles færre elg enn ønskelig i Norge, sist jaktår ble det felt 77 prosent av tillatt kvote. Der mange elg klarer seg gjennom jakta, kan det gå hardt ut over ung furuskog, som ofte er den eneste tilgjengelige maten vinterstid. En elg kan spise opp mot ti kilo furu i døgnet.
Andre steder blir høy elgtetthet et problem for biltrafikken.
– Vi ønsker å rekruttere nye jegere, særlig unge. Jakttilbudet vi åpner for nå vil trolig også vekke interesse hos elgjegere som er ferdig med årets jakt, men kan tenke seg å jakte mer, sier Breisjøberget.
Med unntak av noen fjellstyrer i Nord-Trøndelag, er Statskog først ute med å tilby elgjakt til enkeltpersoner.
NJFF positive
Gjennomsnittsalderen på norske elgjegere er 46,9 år, og økende.
– I enkelte områder sliter vi med å rekruttere storviltjegere, og enkeltmannsjakt kan være et tilbud for nye grupper av jegere. Stadig flere bor i byer og tettbygde strøk, og hardere tidspress tillater ikke at man setter av flere uker til elgjakt, sier informasjonssjef Espen Farstad i Norges Jeger- og Fiskerforbund.
Rundt 1970 ble det bare skutt litt over 6000 elg i året, og Farstad betegner den norske storviltforvaltningen som en suksesshistorie.
– Men målet vil jo alltid være å felle hundre prosent av tillatt kvote. Sånn sett kan enkeltmannsjakt på tampen av sesongen være et godt supplement til den eksisterende jakta, sier Farstad.
Han ser imidlertid også noen utfordringer.
– Det krever også litt av tilbyderen å slippe til ferske elgjegere enkeltvis. I et jaktlag er man i en kultur og en tradisjon hvor man vet hva som er prosedyrene rundt eventuell skadeskyting, hvordan skutt elg fraktes ut, har kjennskap til hvem som jakter på naboterrenget, og så videre, sier Farstad.
– Det ligger et informasjonsansvar på Statskog her, selv om det til syvende og sist er jegerens ansvar at jakten foregår rett, sier han.
Alle som driver med storviltjakt skal ha tilgang på godkjent ettersøkshund. Om du ikke eier en, eller kjenner noen som gjør, har de fleste kommuner en forening av ettersøkshunder som man kan alliere seg med.
– Vår erfaring er at særlig unge jegere er veldig kjappe til å hente inn det de trenger av regelverk og annen relevant informasjon. Det de ikke vet fra før, henter de kjapt fra nettet, som er fullt av diskusjonsforum og blogger for jegere, sier Jo Inge Breisjøberget i Statskog.