Langt fra allfarvei og uten komfort og innlagt vann. Den fineste luksusen vi har?
De største opplevelsene ligger ofte i de små tingene. Noen har oppdaget verdiene i Statskogs åpne buer og koier, men for mange er de fortsatt skjulte skatter. De er gratis, har enkel standard, gir ly for vær og vind og er åpne for alle.
Ingen luksus, men luksus likevel
Bjørn Henrik Stavdal Johansen er en ivrig friluftsmann som gjerne lar seg sjarmere av den gamle, litt beskjedne, lille koia langt fra allfarvei.
- Åpne koier og buer i norsk natur er den fineste luksusen vi har! Når en lang tur nærmer seg slutten og sekken føles ekstra tung, er det alltid fantastisk å komme til en ledig åpen koie, fyre opp i ovnen og hvile på madrassen mens varmen brer om seg, sier en engasjert vandrer som er mye på tur.
Luksus i tradisjonell forstand er det ikke. De er ofte 10-15 kvadratmeter, har ofte et par brisker å sove på og en ovn hvor du kan fyre opp. Den minste koia er på fire kvadratmeter. Mat, sovepose og liggeunderlag må du ha med deg selv, og buene kommer garantert uten wifi.
- Et større antall er små tømmerkoier som oser av stemning, særlig hvis det er hustrig ute og du fyrer opp i den gamle vedovnen. Da kan du sette deg ned og høre på stillheten, sier Torkel Skoglund som har ansvaret for dette tilbudet i Sør-Norge og er selv en ivrig bruker av tilbudet.
Rast underveis, dagstur eller overnatting
Et av Statskogs flere samfunnsoppdrag er å legge til rette for enkelt friluftsliv i Norge. Vi ønsker at flest mulig skal ha anledningen til å komme seg ut. Derfor drifter og vedlikeholder vi rundt 130 åpne buer i hele landet. Koiene får generelt ettersyn og stell, og påfyll av ved. I store deler av landet er det Statskogs feltapparat Fjelltjenesten som sørger for drift og vedlikehold.
I noen områder, som i Femundsmarka, ligger de åpne buene så tett at du faktisk kan gå fra bu til bu. Andre igjen egner seg som et dagsturmål og en kveldstur. De fleste buene ligger imidlertid så langt fra vei at det passer å pakke sekk og sette av en dag eller to.
– Koiene er ikke et sted for gratis hytteferie, men et sted for en hvil eller for en overnatting eller to. Du skal slippe inn andre og gi plass for nye overnattingsgjester om du selv har hatt losji der, forteller Torkel Skoglund. Siden koiene ikke kan forhåndsbestilles, er det lurt å ta med seg et telt i sekken, oppfordrer han. Les våre "buvettregler" her.
Ly og losji for skogsarbeidere og fjellfarende
Koiene har mange steder en fortid som husvære for skogsarbeidere og fløtere. Andre ble bygd som jakt- og fiskebuer eller satt opp i senere år som lokale turmål og rastebuer for å fremme friluftslivet. De fleste ligger i Troms og Nordland og videre sørover mot Femundsmarka og i Hedmarks dype skoger.
Om det omtales som ei bu, koie eller gamme avhenger både av type bygg og hvor i landet bygget er. Det finnes også våningshus på gamle fjellgårder, jakt- og fiskebuer, stabbur og andre små krypinn med sin egen forhistorie.
Noen har også nylig fått en omfattende renovering, som Kongensdamhytta i Kongsberg og Inner-Bredek i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Gjevlekollbua i Finnemarka nær Drammen og Lier ble satt opp i 2018.
Ha omsorg for bua
Bjørn Henrik Stavdal Johansen vil gjerne at flere skal bruke koiene, men han har en oppfordring:
- Jeg håper alle der ute bruker dem med vett og tar godt vare på dem, slik at de blir stående til glede for vandrere i all fremtid, sier Bjørn som også står bak profilen @naturveilederen på Instagram.
Tom hermetikk og annet søppel tar du med deg, feier over gulvet og tar inn ved til neste besøkende. Hele tilbudet bygger på norske, tillitsbaserte turtradisjoner.
Her finner du alle 130
Alle buene og koiene som vi anser for «åpne» finner du på statskog.no og ut.no.
Vi har også en praktisk liten håndbok med oversikt over de fleste. Her finner du ekstra omtale av noen av buene og enkle kartutsnitt.
Bestill håndboka her: «Nasjonalskatten – åpen for alle»
Ønsker du å abonnere på nyheter fra Statskog? Registrere deg her.