Flerbruksplan for Varaldskogen
Som en del av arbeidet med landskapsplaner for større områder med produktiv skog, ønsker vi å gi god tilgang på skog- og flerbruksinformasjon for alle interessentene rundt Varaldskogen.
Varaldskogen ligger i grensetraktene mot Sverige, i Kongsvinger kommune, lengst nord og øst på Austmarka som utgjør den søndre delen av Finnskogen. Her er Statskog den største grunneieren. Dette er et biologisk, kulturelt og historisk interessant område i tillegg til at det er viktig område for aktiv skogsdrift. I flere århundre har Varaldskogen vært et naturlig sted for skogsdrift og det er det også i dag.
Varaldskogen forvaltes slik at hensynet til økologi, økonomi og sosiale interesser balanseres.
Miljø og flerbrukshensyn
Figuren nedenfor viser andelen interesseområdene utgjør av det produktive skogarealet.
Kontakter i Varaldskogen
Kristian Olsen
regionansvarlig jakt-, fiske og friluftsliv
Kontorsted: Lillehammer
Epost: keo@statskog.no
Tlf: 905 33 793
Torkel Skoglund
seniorkonsulent jakt, fiske og friluftsliv
Kontorsted: Lillehammer
Epost: tsk@statskog.no
Tlf: 970 36 320
Om lag to tredjedeler av eiendommen, ca. 62 000 av rundt 90 000 dekar, består av produktiv skog. Særkilampi naturreservat utgjør 4 800 dekar.
Statskog forholder seg til Norsk PEFC skogstandard ift skogtiltak i leikområder for Storfugl. I tillegg skal også denne rutinen følges ved skogtiltak i leikområder.
Utgangspunktet for en vellykket hogst inne på selve spillplassen er forstå hva som skal til for at tiuren skal trives – åpninger der han kan eksponere seg for andre tiurer og røy, og tette holdt der han kan få skjul. Samtidig vil den ha en viss avstand til rivaler. Derfor finnes ofte spillplasser i eldre barblandingskog med små åpninger i kombinasjon med tettere holdt.
- Leiksentrum er på i snitt 10 daa pr spillende tiur. Eks. (5 tiur = 50 dekar) Denne kan variere ut i fra geografiske forhold.
- Sikten inne på leiken bør ikke overstige 70 til 100 meter sikt i bakkehøyde etter hogst. Dette er gjennomsnitt-tall for hele leiken.
- Unngå å lage åpninger på over 1 daa. Hvis man lager så store åpninger, bør skogen rundt være tett.
- Ved smågruppehogst, viktig med siktreduksjon mellom hver gruppe. Vanligvis minst 30 meter ”skog” mellom hver åpning, avhengig av hvor mye undervegetasjon som står der. Tett undervegetasjon og trær med dype kroner gir vanligvis grunnlag for et større volumuttak.
- Åpningene bør ikke lages i fuktdråg og langs bekker da dette ofte er gode kyllingbiotoper.
- Unngå hogstaktiviteter i perioden april-mai.
- For større leiker (over 9 spillende tiur) lages beskrivelse i samråd med Statskog for den enkelte leik.
Når spillet er ferdig om morgenen har tiuren ett mål for dagen - å hvile, uten å bli tatt av hønsehauk/ kongeørn. I de fleste tilfellene går tiuren fra leiken og ut i dagområdet. Tiurens dagområder kan strekke seg opptil en kilometer ut fra selve leiksentrum og er i gjennomsnitt på rundt 250 daa, selv om kun en liten del arealet blir brukt av tiuren (ofte rundt 20 % av arealet innenfor hvert dagområde.
Områder i dagområdet der tiuren oppholder seg på dagtid:
- Eldre granskog, gjerne med mange ”bustegraner” eller trær med dype kroner som gir godt skjul. Ofte i forsenkninger i terrenget.
- Yngre hkl II granskog, og hkl. III barblandingsskog før trærne har begynt å kviste seg opp.
- Ikke sett igjen isolerte øyer med skog, men prøv å bevare sammenhengende områder ut fra leiksentrum med ”lukket” skog. Trær med dype kroner og ”bustegraner” bør settes igjen.
- Områdene bør være så brede at man ikke kan se gjennom de fra bakkenivå (tiurhøyde).
- Prioriter skog rundt fuktige drag og bekker da disse ofte også er gode kyllingbiotoper
- Dagområdene ligger som ”kakestykker” rundt leiksentrum. Husk at det er en tiur i hvert ”kakestykke”, og at man tar hensyn i hvert ”kakestykke”, dvs rundt hele leiken.
- Ta mest hensyn de nærmeste 300 meter fra ytterkant av leiksentrum.
- Det bør ikke forhåndsryddes ved tynning.
- Unngå om mulig hogstaktiviteter i perioden april-mai.
Noe av det enkleste og mest effektive tiltakene en kan gjøre er å bidra til å bevare og skape gode kyllingbiotoper under skogskjøtsel og tynning.
- Gode kyllingbiotoper skapes ved å opprettholde opprinnelig vegetasjon/skogtype i fuktige vegetasjonstyper
- Unngå nedfelling av bekker og fuktdrag.
- Legge til rette for kantsoner med høy andel lauv i fremtidsskogen.
- Om mulig sy sammen kyllingbiotoper, Det reduserer oppdagbarheten på kyllingene, og bedrer kondisjonen ved å ha kontinuerlig mattilgang slik at de slipper å gå over ”tomme” områder.
Livsløpstrær settes igjen for å bidra til at det finnes gamle og grove trær spredt i skogen. Livsløpstrærne er også et viktig livsmiljø for mange arter. Arealet er økende og de utgjør i dag 63 dekar. Nøkkelbiotoper er et område i skogen som består av ett eller flere livsmiljø. Et livsmiljø er et sted som har miljøkvaliteter som er viktige for truede arter. Nøkkelbiotoper utgjør 811 dekar og hensynsområder 403 dekar.
Områder som er viktige for friluftsliv utgjør 216 dekar. Dette er i hovedsak av stier og husvære. Kulturminner utgjør 949 dekar.
Området tilhører den søndre del av Finnskogen, og det var særlig i denne delen av kommunen som innvandrerne fra Finland flyttet til. Det var i perioden 1620-1640 at det kom flest finlendere. Rundt 40 boplasser ble ryddet i løpet av en periode på 200 år. Nær halvparten av plassene er fortsatt bebygd og flere av plassene er av de best bevarte på hele Finnskogen, for eksempel Abborhøgda og Kvåho. Mer om historien får du på Norsk skogfinsk museum.
Store skogområder på Varaldskogen er viktige for storfugl, som leikområder og dagområder. Reirlokaliteter for andre viktige fuglearter er også kartlagt og tas hensyn til i det daglige skogbruket. Til sammen utgjør dette 41 493 dekar.